Å komme hjem

I dag er det altså en måned siden jeg satte meg på flyet og forlot Tyrkia.

Tiden hjemme har vært utrolig bra, men også litt merkelig. I starten gikk jeg rundt i min egen bobble, og de første morningene jeg våknet i min egen seng så følte jeg at det var en drøm. Jeg var så innstilt på å være bort fra venner og familie i 10 måneder, så å komme hjem etter bare 3 var virkelig rart.
Før jeg reiste tenkte jeg 1000 ganger på om jeg kom til å angre på valget mitt, men etter jeg kom hjem så merker jeg at dette er det beste valget jeg har tatt.
Utveksling har vært drømmen min utrolig lenge, men når jeg var der og ting var som de var så fant jeg ut at det ikke var verdt det.


Hovedgrunnen til at jeg valgte å reise hjem var fordi jeg ikke trivdes i vertsfamilien og AFS gjorde ikke noe for å hjelpe meg. Jeg hadde tre kontaktpersoner, og det var så og si umulig å få kontakt med noen av dem. Jeg følte at de gangene jeg kontaktet dem og fotalte om noe som var bra så fikk jeg svar med engang, men så fort jeg hadde det dårlig så brydde de seg ikke. Det kunne ta flere dager før noen sa noe til meg og jeg følte meg rett og slett overlatt til meg selv.

Jeg sier ikke at AFS er en dårlig organisasjon å reise, for AFS i Norge er jeg veldig fornøyd med. Det jeg vil si er at man bør undersøke og kanskje snakke med andre som har vært ute å reist før du bestemmer deg for hvilket land du velger-

Samtidig angrer jeg ikke på at jeg valgte å reise. Jeg har lært masse om meg selv og møtt mange fantastiske mennesker.

-Cecilie

 

I'm coming home!

Ja, som dere kanskje skjønner fra overskriften så skal jeg hjem. Orker ikke å skrive noe om hele grunnen nå, eneste jeg vil si er at jeg ikke har det bra her og det beste er å reise hjem. Om dere lurer på noe angående oppholdet eller hjemreise så kan jeg skrive ett innlegg etter jeg har kommet hjem.

En helt herlig gjeng som jeg har blitt veldig glad i!

-Cecilie

#utveksling

Long time, no see

Ja, no begynner det å bli vel lenge siden sist. Grunnen til det er at det har skjedd ganske mye, og en god del negativt.
Jeg er nå i prosessen med å bytte vertsfamilie. Jeg venter fremdeles og AFS kan ringe når som helst. Akkurat hva som er problemet er noe jeg ikke kommer til å dele på bloggen, fordi jeg ikke føler det er noe alle trenger å vite. Jeg snakker med mine nærmeste og de jeg syns trenger å vite det, vet det.
Kanskje jeg kan fortelle litt mer når tog faktisk skjer og jeg får flytte.

Meeen, det har selvfølgelig ikke vært bare negativitet her i det siste. Forrige helg var jeg nemlig på AFS-camp. Fire fine dager med en herlig gjeng. Men med så flotte mennesker og så masse å snakke om så var fire dager altfor lite. Å det virker så altfor lenge til neste camp som er i midten av februar, men det bør mest sannsynlig en AFS tur før det så jeg krysser fingrene.

I løpet av de fire dagene på camp snakket vi om året så langt, koste oss og lo, MASSE.
Kan helt ærlig si at jeg tror jeg lo mer på bare den helgen enn jeg har gjort til sammen siden jeg kom hit.

Fordi jeg var så opptatt med å nyte helgen var jeg ikke flink til å ta bilder, men her er da noen.

Man kunne hvertfall ikke klage på stedet vi bodde på. Det var ett kjempe fint resort 1,5 time utenfor izmir. Vi hadde også all inclusive som var ett stort pluss da maten der var ekstremt god.

Ja, jeg er da ikke så veldig glad i duer, så da vi reiste til izmir og det første vi måtte passere var flere tusen duer så kan jeg vel si at jeg ikke var veldig fornøyd.

Dette er en gruppe helt herlige mennesker. Dette er mennesker jeg har blitt utrolig glad i på kort tid. Dette er mennesker jeg vet jeg kommer til å savne ufattelig mye når alt dette er over. Men disse menneskene gjør også at jeg har venner over hele verden, som gledelig åpner døren og lar meg komme på besøk dersom jeg ønsker det.

Jeg kan dessverre ikke love at jeg skal blogge ofte, fordi jeg vet at det ikke kommer til å skje uansett. Men jeg skal prøve å skrive litt av og til.

-Cecilie

Mamma

I dag har min kjære, søte, snille, gode og omtenksomme mamma bursdag. 

Enda ett viktig menneske i livet mitt fyller år uten at jeg er tilstede, men jeg vet at det bare er for denne ene gangen og at til neste år er jeg der igjen. Jeg håper at mammaen min får eg fantastisk dag og koser seg masse. Glad i deg mamma♥

-Cecilie

Pappa

I dag har min kjære, gode, fantastiske, snille pappa bursdag!



I dag fyller altså en av de viktigste personene i livet mitt år, og her sitter jeg flerfoldige timer unna og har ikke anledning til å være der. Selv om jeg vet at det kanskje blir vanskelig så håper jeg uansett at pappa får en kjempe bra dag uten meg. Kjempe glad i deg verdens beste pappa♥

-Cecilie

Ankara

Jeg var jo som sagt i Ankara på lørdag, det var en samling for de som bor i Ankara og oss fra Bartin.
Afs-kontoret arrangerte "halloween-party" og selv om Halloween ikke er en stor greie i Tyrkia var det veldig koselig og de hadde virkelig vært flinke med dekorasjonene.
Det var utrolig koselig å møte igjen noen av de andre afs-studentene, har jo ikke sett noen av dem siden vi ankom for to måneder, fordi campen vår har blitt utsatt.
Orker ikke å skrive så¨mye så dere får heller se noen bilder.







Afs-kontoret i Ankara ligger i øverste etasje på en byggning slik at vi kunne gå ut på taket, det gjorde at vi hadde utsikt over store deler av byen og det var rett og slett fantastisk.

Må bare advare om at det kan hende det blir en stund til neste gang dere hører noe fra meg, fodi det skjer ganske mye for tiden. Har forhåndspostet noen innlegg denne uken, men bortsett fra det skal jeg prøve å komme med en liten oppdatering om ikke så altfor lenge.

-Cecilie

#utveksling
 

I det siste

Sitter på bussen hjem fra Ankara nå så jeg har litt ekstra tid til å fortelle om hva som har skjedd i det siste. Orker ikke skrive så mye så slenger inn noen bilder og skriver litt til hvert bilde.

Vi hadde besøk av utvekslingsstudenten som bodde i familien min i fjor, så vi reiste til amasra (Google it) en tur.

Det har vært en del veldig koselige cafebesøk.

Meg og Anna prøvde hijabene til vertssøsteren hennes. Følte oss veldig tyrkiske, men har nok ingen planer om å bli muslim.

På tirsdag var det Tyrkias nasjonaldag, den ble feiret med fyrverkeri og noe som minnet om ett 17-mai tog bare at det foregikk på kvelden.

Som sagt har jeg vært i Ankara i dag, men det tenkte jeg å lage ett eget innlegg om dersom jeg får tid, fordi bildene fra den turen ligger på kameraet.

-Cecilie

#utveksling

Pakker fra mine kjære

Heisann folkens!
Det skjer så mye her og dagene går i ett, men det er egentlig ganske deilig når jeg tenker tilbake på starten der jeg følte at tiden ikke gikk i det hele tatt. Bloggen blir derfor litt nedprioritert, rett og slett fordi jeg heller vil nyte tiden her. Skal prøve å få skrevet ett oppsummeringsinnlegg en dag, men lover ikke noe om når det kommer eller om jeg i det hele tatt får tid.

Ellers fikk jeg pakker i dag, en fra min besteveninne og en fra mamma. De inneholdt veldig mye koselig, blandt annet brev, melkesjokolade, bøker og ett armbånd som min søte lillebror hadde plukket ut og ville sende til meg. Ble rett og slett så glad da vertsmor kom med pakkene mine at jeg satt å gråt en stund før jeg i det hele tatt åpnet dem. Og etter de var åpnet ble det enda flere tårer, men bare gledestårer, ingen tristhet her du. Jeg er utrolig glad for alt som de sendte og det lyste virkelig opp dagen min.

-Cecilie

#utveksling

Bayram

Ja, heisann!

Jeg er virkelig ingen flink blogger, det skal jeg ikke legge skjul på engang. Men dette året er så viktig for meg at jeg ikke vil kaste det bort på å sitte ved pc'n for ofte. Jeg bruker så å si ikke pc'n i det hele tatt her, bare når jeg laster opp bildene mine eller skyper. Det kommer noen innlegg av og til, men veldig ofte er det mobil innlegg, bare sånn for å si at jeg fremdeles er i live og for å oppdatere litt. Selv om hverdagen her ikke er sånn helt ekstremt spennende så er jo alt nytt for meg så det blir en opplevelse likevel. Jeg vil tilbringe mest mulig tid sammen med familien og venner for å lære meg språket og kulturen, derfor blir det ikke mye tid til pc. 

I dag er jeg forresten allerede ferdig med 1/6 av året mitt, jeg mener, hva pokker skjedde med tiden da? Husker de første dagene mine her så følte jeg at tiden ikke gikk i det hele tatt og at jeg aldri kom til å komme hjem, og nå har det gått fra 296, til 250 dager. Når tenker tilbake så føler jeg at jeg nettopp forlot Norge, men samtidig så føles alle de tingene vi gjorde de første dagen sååååå lenge siden. Dette med tidsperspektiv er så merkelig på utveksling, for det eksisterer liksom ikke. Du må bare tenke at denne tiden av livet får du aldri igjen, så du må bare nyte hvert eneste sekund, for når året er omme kommer vi uansett tilbake til kjent og kjært.

Så. over til det som egentlig var tema for dette innlegget, nemlig Bayram. Bayram er en offerfest og islamsk høytid. Siden jeg ikke vet så altfor mye om bakgrunnen for det så anbefaler jeg at dere googler det om dere er veldig nysgjerrige så unngår vi at jeg kommer med feilinfo. 
For meg var denne uken veldig koselig, var jo også ett stort pluss at vi hadde en uke fri for da følte jeg ikke at jeg gikk glipp av høstferie likevel. Vi var masse på besøk til familie i alle mulige retninger, og det var litt stressende med alle nye fjes og alle som var så utrolig nysgjerrige på hvem jeg var. Så er det jo veldig få her som snakker engelsk, så de babler i vei, og når de er ferdige ser de på meg som sitter der som ett spørsmålstegn og kommer på at jeg ikke kan så godt tyrkisk enda. I Tyrkia er det vanlig å tilby gjestene noe å spise når de kommer på besøk, uansett når det er, og siden det var bayram så ble det jo selvfølgelig ekstra mye, så den uken ble det nok mat i allefall.

Jeg er ikke noe flink til å ta bilder, fordi jeg ikke gidder å ta med meg speilrefleksen over alt eller rett og slett fordi jeg er mer opptatt av å leve øyeblikket enn å ta bilde av det, men det blir en del iPhone bilder da. Det viktigste for meg er uansett at jeg har minnene i hodet, og dagboken min.
Men noen bilder fra uken med Bayram har jeg så her får dere se litt.


Den første helgen i ferien tilbrakte jeg sammen med Anna, noe som var veldig koselig. Dette bilde ble faktisk tatt når hun skulle vise meg ett nytt supermarked som hun var HELT sikker på hvor lå, men det endte med at vi gikk oss litt vill.


Meg og min vertssøster, etter ett av x-antall familiebesøk.


Klar for tretimers busstur, for å besøke enda flere familiemedlemmer.


Dette spillet er utrolig populært i Tyrkia, alle har det hjemme og det er på omtrent alle cafeer. Det er backgammon for de som kan det, men på tyrkisk kalles det tavla.

Ellers skulle jeg nesten vært på vei til AFS-camp nå, men det er jeg altså ikke. Det er veldig surt og skuffende at den ble utsatt. Den skulle egentlig startet i morgen, men på grunn av trøbbel med hotellet eller noe sånt så blir den utsatt. Ny dato er ikke 100% sikkert enda, men det blir mellom 30 Oktober og 17 November engang. Er utrolig dumt at den ble utsatt, for jeg har gledet meg helt siden starten til å treffe igjen de andre, spessielt Monica, hun andre norske som er i Tyrkia. Det skal bli så godt å endelig snakke norske med noen i samme situasjon. Det eneste positive med at den blir flyttet er at det ikke blir sååå lenge mellom denne og neste camp da. Men skal innrømme at det var kjipt å endre på nedtellingen og se den gå fra 2 dager til 27, som er det det maks blir å vente. Jaja, får bare holde ut, så blir det enda bedre å se alle igjen når campen endelig kommer.

-Cecilie

#utveksling



 

Hva er utveksling?

Utveksling!
Det finnes ingen ord som fullt og helt kan beskrive utveksling.
Det er oppturer og nedturer, det er en berg og dalbane uten stopp.
Det føles som det beste du noensinne har vært med på, samtidig som det er det er helt uutholdelig til tider. Utveksling lærer deg så utrolig mye, ikke bare om det nye landet, språket og kulturen, men du lærer også så utrolig mye om deg selv.
Utveksling er nye mennesker, ny kultur og nytt språk.
Alt du er vandt med blir revet bort og du må lære alt fra bunn igjen.
Du føler deg som ett lite barn som må lære alt, du kan ingenting og alt må læres på nytt.
Til tider føler du deg helt ubrukelig, i absolutt alle sammenhenger, du kan ikke spørre om de enkleste ting og du får ikke forklart deg skikkelig.
Selv de enkleste ting virker som ett verdensproblem og du føler deg så dårlig når du ikke klarer ting.
Å ikke få forklart seg skikkelig gjør deg skikkelig frustrert, og når du får til noe føler du deg som verdens beste.
Det ene øyeblikket er alt fantastisk og livet kunne ikke vært bedre, mens i det neste føles det som om verden raser sammen og du vil bare hjem til alt som er kjent å kjært.
Men det er alt dette som gjør at du vokser på denne opplevelsen.
Alle disse opp og nedturene er året du drømmer om, fordi alt dette satt sammen blir til det mest lærerike og fantastiske året noensinne.
Utveksling er rett og slett ubeskrivelig, noen dager føler du deg så ubrukelig at du har lyst å pakke tingene dine og reise hjem, mens andre dager er så fantastiske at du bare vil bli der for alltid.
Du vil ha minner for livet og møte folk som vil bety så utrolig mye for deg. Tanken på å reise fra alt en dag river deg i stykker innvendig.
Utveksling kan ikke beskrives, det må oppleves.

Som utvekslingsstudent må du ikke forvente å få alt servert på sølvfat.
Det kreves initiativ fra din side og lysten til å lære det nye språket og kulturen. Du vil ha øyeblikk der du bare vil kaste ting i veggen av frustrasjon, men også øyeblikk der du føler deg som verdens beste.
Du må prøve og prøve, selv om du kanskje feiler hundrevis av ganger før du får det til, så får du det til til slutt. Ingen forventer at du skal gjøre eller si alt perfekt første gangen, men alle setter stor pris på og viser stor entusiasme over at du prøver.

-Cecilie

#utveksling

Mustafa Kemal Ataturk

Ataturk er grunnleggeren av Tyrkia, han kalles for tyrkerenes far, han er veldig viktig for det tyrkiske folk og deres historie, og tyrkere har ett eget fag bare om Ataturk på skolen.
Så i dag skulle jeg altså holde foredrag om Ataturk for mine medelever, jeg skulle altså fortelle dem om en mann de har lært om hele livet sitt og som de helt sikkert kan alle detaljer om. Jeg var ganske nervøs først, fordi jeg var så utrolig redd for at jeg hadde brukt feilopplysninger og at alt jeg sa var feil.

Det gikk heldigvis veldig bra og jeg har bare fått bra tilbakemeldinger. Det føles godt å ha gjennomført dette og endelig ha fått gjort noe fornuftig i den tyrkiske skolen. Til vanlig blir det jo bare til at jeg sitter her å ikke forstår så mye.

Litt bilder for å oppsummere denne uken så langt.

Vertsmor lagde hjemmelaget pommes frites, det må være de beste jeg noensinne har smakt.

Vi fant noen søte pusekatter i lunsjen på mandag.

Siden det blir litt kjedelig for oss utvekslingsstudenter i lengden, da vi ikke forstår så mye, så var leander i det kreative hjørnet.

Og ja, jeg vet at dere der hjemme har høstferie nå og kan sove lenge. Men neste uke har vi fri på grunn av bayram (Google it) og uken etterpå har jeg to skoledager før jeg reiser til izmir, så egentlig så er jeg ikke så veldig misunnelig.

Det neste jeg skal gjøre skolemessig er en presentasjon i engelsken der jegskal fortelle om Norge. Den skal være på minst 15 minutter, så jeg vil ha med det mest spennende og viktige som er å vite om Norge. Så om noen av dere har noen forslag så hadde jeg satt stor pris på om dere la igjen en kommentar.

-Cecilie

#utveksling

1 måned...

... Og fremdeles i live.
Ja, i dag er det altså en hel måned siden jeg sa hade til kjente og kjære, for ti måneder. Jeg er altså allerede ferdig med 1/10 av oppholdet mitt. Jeg må rett og slett spørre meg selv hvor all tiden at blitt av, for helt ærlig så aner jeg ikke. Det har gått så utrolig fort, samtidig som det til tider har føltes som om tiden står stille. De to første ukene var desidert de vanskeligste. Jeg var ikke vant med å være så langt unna familie og venner, jeg kunne ikke språket og alt var nytt. Fremdeles er det masse jeg ikke kan av språket og det er masse som er vanskelig, men jeg merker stor fremgang fra den første uken. Jeg er allerede veldig stolt av meg selv for ikke å ha gitt opp, for det er virkelig noen ganger jeg har tenkt at dette kommer jeg aldri i livet til å klare.

Når jeg ser tilbake på den første måneden min her så har jeg allerede opplevd masse. Hver dag her er en opplevelse, rett og slett fordi det er så utrolig anderledes. Når jeg kan språket bedre og alt blir lettere kommer nok tiden til å gå enda fortere, å det skremmer meg litt.

Her er en liten samling bilder fra min første måned. Jeg ser at jeg ikke har vært veldig flink til å ta bilder, men jeg tenker helt ærlig ikke over det fordi jeg er for opptatt med å nyte øyeblikket. Pluss at jeg ikke gidder å dra med meg kamera overalt.
-Cecilie

Tiden flyr

Siden sist har det egentlig ikke skjedd så fryktelig mye. Vet at noen der hjemme har en vill ide om at utveksling er fullt av eventyr, nye og spennende ting hver dag. Men, folkens, sånn er det altså ikke. På utveksling er hver dag en opplevelse fordi alt er nytt, det handler ikke om å gjøre alt mulig på minst mulig tid. Utveksling handler om å oppleve en ny kultur og hvordan den er både i hverdagen og dagene med litt mer action, men i gjennomsnitt er det nok mest av hverdagene.
Som sagt så flyr tiden, på søndag har jeg allerede vært i Tyrkia i en måned og tiden til hjemreise synker for hver dag som går. For meg er det ganske deilig nå fordi da slutter jeg å føle at tiden står stille sånn som jeg gjorde i starten. Jeg har også slått av nedtellingen min som jeg hadde på telefonen, rett og slett fordi det var så kipt å se at den bare flyttet seg ett nummer for hver dag som gikk. Jeg vet fremdeles i hodet akkurat hvor mange dager det er til hjemreise, men jeg trenger ikke se på tallet hver dag.

I går hadde Leander bursdag, noe som ble feiret både på skolen og hjemme. I timen rett før lunsj skulle plutselig hele klassen ned i kantinen, da hadde alle laget noe mat eller kake så det ble ett stort koldtbord med masse (alt for masse) mat. Men godt var det. Etter skolen gikk vi på besøk til Leander og på kvelden kom flere medlemmer av vertsfamilien hans og vi overrasket han med kaker og gaver, utrolig kjekk dag.

Denne utrolig søte kaken var min gave til bursdagsbarnet.

Og her er de to andre kakene:

Ellers går tiden for det meste til skole og venner. Blir også ganske fort sliten av å være her siden jeg ikke kan språket skikkelig, men likevel skal prøve å følge med både på skolen og hjemme for å lære mer. Så det passer meg egentlig ganske fint at vi har 12(?) timer engelsk i uken.

I dag etter skolen var jeg inne i sentrum sammen med Anna (Tyskland), Leander (Tyskland) og Hasan som er en i klassen til meg og Leander. Det var utrolig koselig og latterfullt. Føler virkelig eg begynner å finne meg til rette, både på skolen og hjemme.

Meg og Anna.

Leander og Hasan.

-Cecilie

Hjemme fra skolen

Ja, siden jeg er hjemme fra skolen i dag tenkte jeg at jeg kunne oppdatere dere litt.

Det har egentlig ikke skjedd noe spennende siden mandag, siden det eneste jeg har gjort er å være på skolen, hvor vi forresten har begynt med uniform. Jeg føler meg veldig ukomfortabel i den, fordi jeg rett og slett ikke er vandt med å gå emd skjørt og jeg syns fremdeles det er for varmt til å bruke bukse i stedet for. Jeg ahr enda ikke noe bilde av meg i uniformen men skal poste det så fort jeg har det. 

I helgen kom også Anna, den siste utvekslingsstudenten fra Tyskland, det var probelmer med visumet hennes så derfor kom hun litt seinere enn oss andre.Hun går ikke på samme skole som meg, men bor bare ca 5 minutter unna meg. Hun var utrolig koselig og det var veldig deilig å endelig få snakket med en jente i samme situasjon, fordi jeg føler at gutta skal være så tøffe og ikke snakke om det vist det er noe eller de har hjemlengsel. For hjemlengsel får man, det er ikke noe å legge skjul på. Alt er nytt og du kjenner ingen fra før, det er en annen kultur og du kan ikke språket. Ja, det er tøft og noen dager er hardere enn andre, du må kjempe og bruke masse energi for å kunne fungere i hverdagen når alle rundt deg snakker ett annet språk. Det er tider der du har lyst til å gi opp, men så tenker du hvor godt det kommer til å føles å gjennomføre og se alle igjen etter nesten ti måneder uten. Jeg er overbevist om at den følelsen jeg har når jeg går ut døren etter å ha hentet bagasjen min på flesland, kommer til å være den beste noensinne. Det å kunne vite at eg gjennomførte dette, at eg sto på egne bein hele året og gjennomførte. Eg vet at eg har støtten fra alle hjemme og at de er utrolig stolte av meg for at eg gjør dette, og det hjelper meg så uendelig mye. Jeg vil takke alle der hjemme, både familie og venner, for at dere har troen på meg og gir meg mer styrke til å gjennomføre dette♥

Nå vil jeg ikke at dere hjemme skal tro at jeg har det fælt eller noe bare fordi jeg skriver dette, men det er det som er sannheten, utveksling er ingen dans på roser. Det kommer til å gå opp og ned gjennom hele året og noen dager kommer til å være verre enn andre, men det er det som er utveksling og alt er en del av opplevelsen. Selvfølgelig er det vanskeligst nå i starten når jeg ikke kan språket skikkelig og folk her ikke snakker veldig mye engelsk, men alle er vedlig hjelpsomme og imøtekommende så det meste fikser seg. Når det kommer til vertsfamilien kunne jeg virkelig ikke bedt om noen bedre, de er så utrolig hyggelige, passer på meg og tar vare på emg som om jeg var deres egen datter og inkluderer meg i alt. Jeg er virkelig ikke bare en gjest her, men de ser på meg som en del av familien.


Jeg er så utrolig takknemlig for at Mamma og Pappa greide å gi slipp på meg for ti måneder å la meg reise på dette eventyret. Jeg kommer til å oppleve så mye og få minner for livet, så tusen takk mamma og pappa, jeg er kjempe glad i dere og er tilbake før vi vet ordet av det!♥

-Cecilie

Svar på spørsmål

Midt oppe i ett evig kaos av tyrkisk læring så tenkte jeg å sette av litt tid til å svare på spørmålene og oppdatere litt.

Hvorfor får du ikke året ditt godkjent?? :)

- Rett og slett fordi de fagene jeg trenger for å få det godkjent blir for vanskelige for meg på tyrkisk. Snakket med en kompis fra Istanbul som sa at de fagene jeg ville ha var vanskelig selv for de som er tyrkiske. Så da velger jeg å heller fokusere på å komme meg gjennom skolen uten å måtte slite meg halvt i hjel, samtidig får jeg da mye emr tid til opplevelser.

Kan man være utvekslingsstudent i Adana? Assa om du ikke vet det så er Adana i Tyrkia..
-Ja, flere av de som reiser med AFS er i Adana. 

Kan man liksom bo hos en familie som man kjenner?
-Ja. Ei jeg kjenner som er i USA bor hos en familie hun kjente fra før, så lenge familien blir godkjent av AFS så går det nok fint.

Hva gleder du deg mest til med året?
-Er vanskelig å si en ting jeg gleder meg til. Men det er uten tvil kjempe gøy å bli kjent med en helt ny kultur og helt nye skikker. Jeg gleder meg til å oppleve masse nytt og ha mange kule historier å fortelle når jeg kommer hjem. 

Hva er det beste så langt?
-Det beste må uten tvil være hvor hyggelige og imøtekommende folk her er, her har vi nordmenn en del å lære! 

Hvor fett blir det å gni brunfargen din oppi trynet på alle bleikfisene når du kjem heim?
-Haha, så langt har det ikke blitt så mye brunfarge så om det fortsetter sånn så har dere ikke så mye å bekymre dere for. Grunnen til det er at det uheldigvis går mot høst også i Tyrkia, og på dagtid når det er varmt så er jeg på skolen. Men jeg satser på at når vi har gått over jul og mot sommer igjen så blir det bedre.

Er tyrkiske gutter diggest?
-Haha, altså, det er vel her som med alle andre land, noen gutter ser bra ut, andre ikke. Men jeg skal ikke klage. 

Har du fått bruk for boken du fikk? (ennå????)
-Nei, den har jeg heldigvis ikke fått bruk for enda. For de som lurer så er det snakk om Cecilia Brækhus' selvforsvarsbok for jenter. 

Kan du si "Susanne er kulest i verden" på tyrkisk? og kan du lære meg det? 0:)
-Da må jeg nok lære meg det selv først, men det skal nok ikke være umulig å få til. 

Ville du heller pissa i skauen enn i det offentlige toalettet du la ut bilde av?
-Om jeg hadde fått valget så hadde jeg faktisk heller pissa i skauen ja. Du hadde forstått det om du faktisk hadde gått inn på ett sånt toalett, jeg holder meg heller i flere timer enn å bruke dem.

Har du hjemlengsel?
-Det kommer i doser, men nå er ting veldig bra og jeg storkoser meg. Starten var det værste, men det var mest på grunn av språkvanskene og den store kulturforskjellen. 

Har du lært deg mye tyrkisk til nå?
-Det kommer ann på hva du ser på som mye. Jeg kan definitivt mye mer enn jeg kunne før jeg reiste, jeg kan snakke bedre og det er mye jeg forstår selv om jeg ikke klarer å si det selv. 

Hvordan går det på skolen?
-Bortsett fra at jeg ikke forstår så mye går det veldig fint. Alle er veldig snille og hjelpsomme. Jeg føler litt at jeg står på utstilling når jeg går gjennom gangene, alle skal se og hilse på. Det er egentlig bare koselig og jeg får nyte det så lenge det varer, for det gir seg nok om ett par uker. 

Hvorfor må du gå 2.året når du kommer hjem igjen?
-Som sagt lengre oppe får jeg ikke året godkjent. 

Er det mye sol der? 
-De siste dagene har det faktisk regnet en del. Men ellers er det sol og fint, ligger på rundt 20-25 grader om dagen tror jeg.

Hvor mye måtte du betale?
-Jeg betalte ca 72.000kr. Dette inkluderer alle flybilletter, opphold, skolegang og camper i løpet av året. AFS er en veldig bra og ordentlig organisasjon uten skjulte avgifter som det er hos veldig mange andre.

Har de du bor hos dyr?
-Nei. 

Bor du nærme stranden?
-Det tar 10 eller 20 min å kjøre, det spørs hvilken strand vi reiser til. 

Hvor mye penger har du med? 
-Da jeg reiste hadde jeg ca 15.000 på konto. Siden ting her er så utrolig billig i forhold til Norge går jeg ut i fra at det vil holde en stund. Selv om jeg merker at de lave prisene og bra shopping-muligheten ikke kommer til å være bra for lommeboka i lengden.

Må du spørre hver gang du skal dusje eller spise noe fra huset?
-Vertsfamilien ser på meg som en del av familien, så om jeg føler at jeg trenger en dusj så dusjer jeg, eller vist jeg er sulten så spiser jeg. Det hender sjeldent at jeg blir sulten mellom måltidene her, fordi det er så mye mat til hvert måltid. Men om jeg kommer hjem fra skolen og er alene, så venter jeg ikke til alle de andre har kommet hjem dersom jeg er sulten. 

Får du noe lommepenger av de du bor hos sånn uten videre av og til?
-Har ikke fått noe enda, men så vidt jeg hørte fra rådgiveren min så hadde de sagt at jeg skal det. Ikke at jeg lider noe nød, de betaler alt av mat så det eneste utenom det er shopping og det forventer jeg virkelig ikke at de skal betale for. 

Drikker du mye alkohol der nede, og får du lov til å gå ut å eventuelt feste på kveldene alene?
-Siden jeg er under 18 har jeg ikke lov til å drikke i Tyrkia, å om jeg gjør det og blir tatt av politiet så blir jeg sendt hjem. 

Hadde du møtt de "søstrene" dine før de flyttet inn med deg?
-Siden de ikke var her da jeg kom så sier det seg vel selv at jeg ikke møtte dem før de flyttet inn :)


Siden sist har jeg endelig fått fikset skikkelig med telefon. Egentlig var det meningen at jeg skulle registrere min telefon så jeg kunne bruke den, men fordi det ble så mye frem og tilbake siden jeg er under atten fant vi ut at det var både enklere og billigere å kjøpe en drittelefon. Så nå bruker jeg den også har jeg iPhonen som en slags iPod.


Ellers gikk helgen for det meste til shopping, som jeg fant ut at ikke var så interresant for dere å se, så det har jeg ingen bilder av.

Jeg koser meg i Tyrkia og har virkelig troen på at dette kommer til å bli ett fantastisk år! Håper alle hjemme har det like bra som meg, og at dere kanskje savner meg litt i allefall?

-Cecilie

 

 

Første skoleuke; Done!

I dag er jeg ferdig med min første skoleuke i Tyrkia, og det er akkurat to uker siden jeg satt meg på flyet å reiste fra kjent og kjært for 10 måneder.

Woah, tiden går egentlig ganske fort, selv om jeg til tider synes at den står helt stille. Føler at det var i går jeg var på vei til første skoledag og grudde meg som aldri før. Men nå har jeg altså være allerede fem dager på tyrkisk skole, og jeg føler egentlig at jeg ikke har gjort så mye. Siden jeg går i 12.klasse er det veldig mye fokus på universitetssøking, hele året blir brukt til å øve frem mot den vikitge prøven på slutten av året. Det gjør at lærerene ikke fokuserer så veldig mye på det som faktisk skal skje, men heller lar alle jobbe med det de trenger. Da sier det seg jo selv at jeg ikke har så mye å gjøre, siden jeg ikke skal ha denne prøven så har jeg jo ingenting å øve på, så det har vært veldig mye dødtid. Jeg har likevel prøvd å bruke tiden effektivt ved å øve litt på tyrkisk. Merker allerede at tyrkisken har blitt bedre, jeg kan mange flere ord og jeg forstår veldig mye selv om jeg ikke kan si det selv.

I går svarte jeg faktisk på tyrkisk for første gang uten å tenke meg om, det bare kom automatisk. Det var ikke noe veldig stort, vanskelig eller langt noe, men det var i allefall tyrkisk. Vertssøsteren min kom hjem og hadde tatt hull i øret og i stedet for å si "nice" eller "beautiful" som jeg vanligvis vill sagt så sa jeg det på tyrkisk. Det høres kanskje ikke ut som noe veldig big deal for dere, men tro meg, for meg er dette veldig stort, det viser meg at det faktisk er fremgang.

 

Rådgiveren på skolen kom til meg rett før jeg skulle gå hjem i dag og fortalte at jeg mest sannsynlig blir flyttet til 11.klasse. Fordi administrasjonen eller noe sånt sa det var problemer med at jeg var i avgangsklassen. Synes egentlig det er teit, for jeg har begynt å like klassen min veldig godt og føler meg veldig velkommen der. Men de skulle ha ett møte i ettermiddag og diskutere det da. Om jeg blir flyttet så kommer jeg i klasse med Leander, det er jo positivt for da kjenner jeg i allefall noen, pluss at jeg har hilst på en del av klassekameratene hans fra før. Men jeg får vel bare vente å se hva som skjer.

Ellers så kommer den siste utvekslingsstudenten til Bartin i morgen, det er ei tysk jente. Gleder meg veldig til å møte henne, har snakket en del med hun på facebook og hun virker kjempe hyggelig. Eneste som kanskje blir litt dumt er at da er det tre tyske i Bartin, så jeg håper ikke de kommer til å snakke bare tysk seg i mellom.

-Cecilie

Huset "mitt"

Ja, for de som er interreserte så har jeg tenkt å vise dere hvordan mitt hjem for ti måneder ser ut. Så, here we go!


Rommet til meg og Asena. Ja, mamma og pappa, eg skjønner om dere blir overrasket over at det faktisk er jeg som bor på dette ekstremt ryddige rommet.


Gangen.


"Badene". Dere har ingen anelse om hvor lettet jeg ble når jeg åpnet dørene å fant ut at det var vanlige toaletter.


Stuen. Legg merke til at de har satt opp det norske flagget de fikk av meg.


Kjøkkenet.


Gjesterommet.

Det er jo faktisk ikke ett hus da, bare så det er sagt. Det er en leilighet, ikke veldig stor, men akkurat passe. I Tyrkia bor de fleste i leiligheter, og jeg tror faktisk at jeg enda ikke har sett en eneste enebolig. 

-Cecilie

 

 

Spørsmålsrunde

Heisann.
Ser at det kommer litt forskjellige spørsmål på diverse innlegg her på bloggen. Tenker at det er mye enklere for meg å svare på alle spørsmål i ett innlegg, så derfor kjører jeg en spørsmålsrunde det dere kan spørre om akkurat det dere måtte ønske. Tenker at jeg kommer til å svare om en ukes tid eller noe sånt, må se det litt ann på når jeg har tid til å sette meg ned å svare.

Trapper som disse er overalt. Jeg syns det er såååå kult, blir i kjempe godt humør av å se så masse farger overalt.

-Cecilie

Mitt møte med Tyrkia

Mitt første møte med utveksling var, for å si det mildt, hardt og brutalt. Jeg kom til vertsfamilien søndag 8 september, og det var bare vertsmor og vertsfar som var hjemme, vertssøstrene mine skulle komme på onsdagen. Jeg var forberedt på at de ikke snakket så bra engelsk, det jeg ikke visste var at de faktisk ikke snakket engelsk i det hele tatt. Jeg ble helt fra meg fordi jeg kunne jo ikke nok tyrkisk til å kommunisere skikkelig med de. I all frustrasjonen satte jeg meg ned, og på ett tidspunkt tenkte jeg faktisk at det eneste jeg ville var å reise hjem igjen til gode og trygge Norge. Men jeg slo fra meg tanken og bestemte meg for at dette skulle jeg klare. Så med ordbok og håndbevegelser klarte vi oss frem til vertssøstrene mine kom.

Jeg vet jo at ett utekslingsår består av både ups og downs, og at når ting er bra er de veldig bra og når de er dårlige er de veldig dårlige. Ja, de første dagene var veldig vanskelig for meg, og jeg har fremdeles litt hjemlengsel, men det er fordi jeg ikke har blitt helt vant til tanken på å være så langt hjemmefra, enda. Ting blir bedre med tiden og på slutten av året kommer jeg til å sitte igjen med så mange positive minner og være så utrolig glad for at jeg ikke gav opp. Jeg vet at ikke bare jeg kommer til å være stolt over at jeg ikke gav opp, men mamma og pappa kommer også til å være både stolte og imponerte over at jeg har klart det.

Jeg merker veldig godt at det er forskjell i kulturene, men heldigvis bor jeg ikke på det mest konservative steder i Tyrkia så det er levelig. Enkelte ting legger man likevel merke til og blir overrasket over. Likevel vet jeg at alt som vertsfamilien tar meg med på nå og som de vil at jeg skal smake, ikke nødvendigvis er sånt de gjør eller spiser hele tiden. De vil bare vise meg det mest tradisjonelle med landet sitt, og det setter jeg stor pris på.

Det som vel og merke har vært mitt største problem så langt, er at de fleste offentlige toalett ser slik ut:

Du lurer kanskje på hvordan man bruker ett slikt toalett? Vel, for meg er svaret ganske enkelt, jeg bruker dem ikke. Men om du absolutt må, så forestill deg hvordan det er å gå på do i skogen, det er omtrent sånn.

En annen ting med tyrkere er som sagt at de drikker te hele tiden. Ikke sånn vanlig te med forskjellige smaker som vi drikker i Norge, men tradisjonell tyrkisk te. Man kan selvfølgelig drikke vanlig te og, men de fleste drikker denne tradisjonelle teen. Og den drikkes hele tiden, døgnet rundt, til alle anledninger.

-Cecilie

#utveksling

Første skoledag!

Var ekstremt nervøs når jeg sto opp i dag tidlig, noe det viste seg at jeg ikke hadde noe grunn til å være.

Dagen gikk kjempe bra og etter litt skifitng frem og tilbake mellom klasser endte jeg til slutt i 12th grade language class. Egentlig er det ikke så vanlig å ha utvekslingsstudenter i 12.klasse, fordi alle er så fokusert på skole at det er vanskeligere å få venner. Men vi fant ut at det var best for både meg og Leander(student fra Tyskland) å være i language class, men de ville ikke ha oss i samme klasse. I klassen min er vi bare 11 stykker så jeg tror det ikke skal bli så vanskelig å bli kjent med folk. De var veldig hyggelige alle sammen, og han ene prøvde til og med å introdusere seg som askim,l som forøvrig betyr "my love". Tror jeg kommer til å trives i klassen min.

Sånn ting er nå kommer jeg ikke til å få året godkjent, kjenner at det er litt kjipt. Går egentlig fint at jeg må gå 2.klasse i Norge neste år, men er så surt å måtte betale tilbake pengene til lånekassen.

-Cecilie

#utveksling

 

I'm still alive

Tenkte bare å stikke innom for å si at jeg fremdeles er i live. Har ikke skjedd så veldig mye spennende bortsett fra at jeg har fått fikset med telefonen så jeg kan bruke den her. Bare elsker Tyrkia, betalte ca 33 kr for 10.000 og 90 kr for 2000mb.

Bortsett fra det har vi vært ute å spist i dag fordi vertsfar fyller 50 år. Har begynt å skjønne hvorfor de sier at Afs= another fat student. Når du er i ett nytt land klarer du bare ikke å begrense deg og vil bare smake på alt. Pluss at det er så mye ny mat som kroppen ikkje er vandt til å fordøye så du legger på deg uansett. Heldigvis går disse kiloene fort vekk når man kommer hjem, så det er bare til å kose seg og nyte det.

Nå blir det film med vertssøstrene mine før hodet treffer puten.

Dere kan også følge med på hva eg driver med på instagram: ceciliemerkesdal.

-Cecilie

Internett

wiiiii, endelig har jeg fått internett på min egen pc, så nå blir det bilder.



På Tirsdag var vi som sagt i Amasra ↑ og inkumu ↓. Jeg reiste med Leander(student fra Tyskland), vertsfaren hans og vertsbroren hans. Begge stedene var kjempe fine og det er helt utrolig å tenke på at jeg skal bo
her med denne varmen og disse vakre stedene i ti måneder.

På onsdag kom vertsøstrene mine, endelig, så nå er språksituasjonen litt enklere, selv om jeg lærer litt mer tyrkisk for hver dag og kan faktisk forstå en god del allerede.

Etter å ha tatt bilder til oppholdstillatelsen og litt diverse reiste jeg med vertssøstrene mine og Leander sin vertsfamilie til en strand og senre på kvelden kom min vertsmor, leander sin vertsmor og det jeg tror var søsteren til Leander sin vertsmor og familien hennes. Så på kvelden grillet vi og koset oss hele gjengen.Tyrkere er så sinnsykt sosiale og imøtekommende.


Se så fiiiiint ♥



Meg og Melisa(eldste vertssøster)


Min søte familie ÷ vertsfar

To ting du oppdager fort med tyrkere er at: 1, de snakker MYE og hele tiden og 2, de drikker alltid te, uansett hvor de er eller hva de spiser så drikker de te. Jeg kom til vertsfamilien på søndag og har sikkert allerede drukket mer te en jeg gjorde hjemme i Norge i hele fjor tilsammen. Men når det er sagt så er de kjempe hyggelige og imøtekommende. Alle sier hei til deg og ønsker deg velkommen.

Vi snakkes snart, håper alle har det bra hjemme i Norge!

-Cecilie

 





 

 

Oppholdtillatelse

Dagen ı dag har vaert lang, med ordnıng av oppholdstıllatelse og moote med raadgıveren mın.

No e endelıg oppholdstıllatelse ı boks og jeg er offısıelt tyrker for ett aar (slapp av mamma, har ıngen planer om aa blı her foreloobıg).

Raadgıveren mın var veldıg koselıg, men uheldıgvıs kommer jeg ıkke tıl aa se henne saa ofte sıden hun bor ı Ankara, men hun er bare en telefonsamtale eller en maıl unna saa det gaar nok fınt.

Merker at det ıkke blır saa ekstremt spennende uten bılder, men som sagt saa er hovedgrunnen tıl bloggen, aa holde venner og famılıe oppdatert.

Vıl benytte anlednıngen tıl aa sı heı tıl mıne fantastıske broodre, jeg savner dere og er kjempekjempekjemp glad ı dere, jeg kommer hjem fortere enn dere aner.

Bare 289 dager ıgjen naa, haha

Vıl bare at alle der hjemme skal vıte at jeg har det kjempe bra.

-Cecilie

So far

I dag vaaknet eg opp tıl at vertssoostrene mıne var kommet, og det var utrolıg hyggelıg.
Er veldıg greıt aa endelıg ha noen her som snakker engelsk, selv om jeg ble tvıngt tıl aa oove paa tyrkısken mın foor de var her. Den eldste soosteren mın sa og at hun var veldıg ımponert over uttalen mın og at hun ıkke kunne hoore at jeg var fra ett annet land naar jeg snakket tyrkısk.

I gaar var jeg med Leander(utvekslıngsstudent fra Tyskland) og vertsfamılıen hans tıl Amasra og inkumu (google ıt), og det var utrolıg koselıg. Vı gıkk rundt og saag paa de forskjellıge plassene og fıkk tıl og med badet. Fooles helt merkelıg aa gjoore det ı mıdten av September.

Som dere ser er det ıkke bılder ı ınnleggene, det er fordı jeg er paa vertsfamılıens pc og ıkke faar koblet meg tıl nettet, derfor har jeg ıngen bılder her. Men naar jeg har ordnet telefonen og har ınternett paa den skal jeg proove a legge ut lıtt bılder. Jeg blogger lıkevel uten bılder for aa holde famılıe og venner oppdatert.

Ellers skal jeg snart paa shoppıng og paa polıtıstasjonen for aa faa fıkset oppholdstıllatelsen mın, sammen med vertssostrene mıne. 

Dere trenger ıkke aa bekymre dere, mamma og pappa, jeg har det kjempe bra♥

-Cecilie

Bartin

No er eg endelıg fremme ı Bartın.

Reısen har vaert baade lang og slıtsom. Bruker vertsfamiliens pc saa det er ikke alle bokstavene.

Er litt trooblete med spraak og saant, men om to dager kommer vertssoostrene mine og de kan engelsk saa da satser jeg paa aa faa ordnet endel ting.

Bruker som sagt ıkke mın egen pc saa har ıngen bılder, vılle egentlıg bare fortelle at jeg er ı lıve saa haaper jeg at jeg faar fortsatt med bloggıng og faar oppdatert dere.

-Cecilie

#utvekslıng 

Avreise

Etter en forholdsvis rolig start på dagen, med minimalt søvn i natt, kom vi oss opp og avgårde til flesland.


Klesvalget var kanskje ikke det mest praktiske med tanke på været i Tyrkia, men det måtte bli sånn for å få bagasjevekten under 20 kg + at vi kommer frem så sent i kvel at det neppe har så mye å si.

Med meg på flesland hadde jeg mamma, brødrene mine, mormor, morfar, onkel og min bestevennine. Det ble så fryktelig mye tårer at jeg var sikker på at jeg ikke hadde flere igjen, før jeg nå nettopp åpnet gaven fra mamma, da begynte de å trille igjen. Gaven var ett kjempefint smykke der det sto inngravert "min datter, min edelsten". Å si hade på flesland var både vanskelig og vondt, det var så merkelig å gå gjennom sikkerhetskontrollen å vite at jeg har sett dem for siste gang på 10 måneder. Det er rart å tenke på at det er ti måneder til neste gang jeg kan ha en skikkelig jentekveld eller familiekveld, eller at jeg skal gå ti måneder uten mammakos, det blir kanskje det vanskeligste. Samtidig vet jeg at jeg har begitt meg ut på en fantastisk reise som vil lære meg nye nytt, både om meg selv og andre.


Meg og bestevenninen min, og min kjære lillebror som alltid skal være med på bilder. (Fikk ikke snudd bildet)

Meg og storebror ♥


Mamma, meg, lillebror,onkel, storebror, morfar og mormor.

Nå sitter jeg på Starbucks på gardemoen, med litt under to timer til oppmøte og litt under fire timer til avreise. Det har ikke helt gått opp for meg enda, for det føles fremdeles som om jeg bare skal på ferie. Regner med det tar litt tid før jeg skjønner det.

Vi kommer frem til Istanbul klokken elleve i kveld, å da skal vi først finne bagasje og AFS-ledere før vi skal ta buss til hotellet, så mer blogging i dag blir det nok ikke. Vet heller ikke hvordan det er med nett på hotellet eller hvor mye fritid vi får, men jeg skal oppdatere så fort som mulig.

-Cecilie

#utveksling 

5 Små dager

Jeg kan virkelig ikke tro det, i mitt hode er det fremdeles flere måneder til jeg reiser. Men om bare fem dager starter mitt største eventyr noensinne, og jeg gleder meg som bare søren, samtidig som jeg gruer meg helt sykt mye. Jeg gleder meg til å få møte familien min og starte hverdagen på ett helt nytt sted, samtidig som jeg gruer meg til å forlate venner, familie og alt som er kjent og kjært her hjemme.

Nå har jeg akkurat plantet meg i sengen etter en fantastisk kveld med mine bestevenner, og kjenner at jeg egentlig burde ha lagt meg for lenge siden. Men i så godt selskao og med så mye latter og moro er det vanskelig å avslutte kvelden. Jeg fikk noen helt sykt fine avskjedsgaver som jeg ble utrolig glad for, har så søte og omtenksomme venner. Tok desverre ingen bilder av gavene, men jeg fikk ett sett med smykke og øredobber som var nydelig. Av en annen veninne fikk jeg en matchende ring (noen hadde vist hjelpt hverandre med gavene) og Cecilia Brækhus' selvforsvarsbok for jenter. Ikke at jeg tror jeg kommer til å huske noen av selvforsvarsteknikkene, men jeg kan vel ha den med i vesken og slå folk med den dersom de prøver seg på noe.

Bilder ble det selvfølgelig også en del av, så her er noen av dem, enjoy:




♥ (ikke drep meg for dette)


åååh, gud som jeg kommer til å savne denne herlige gjengen her!

-Cecilie 

#utveksling

Stikkord:

Svar på spørsmål

Hvorfor valgte du akkurat Tyrkia? Og hva er du mest spent på?

-Dette tror jeg må være ett av spørsmålene jeg har fått flest ganger etter folk fikk vite at jeg skal på utveksling til Tyrkia, så nå er det på tide med ett skikkelig svar slik at alle faktisk får det med seg.
Helt siden starten av ungdomsskolen har jeg hatt lyst til å reise på utveksling, og hele veien var det USA som var målet. Helt frem til sommerferien før jeg faktisk skulle søke, da begynte jeg å tenke at jeg ville prøve noe anderledes, fordi jeg følte at alle andre reiste til USA, og da jeg var på ferie i Tyrkia med familien ble jeg helt forelsket i landet og bestemte meg for at det var dit jeg ville. Det viste seg å ikke være så enkelt som jeg hadde trodd, jeg leitet i evigheter for å finne en organisasjon som faktisk sender folk til Tyrkia, og heldigvis for meg fant jeg AFS.

Det jeg er mest spent på akkurat nå er å møte vertsfamilien for første gang, og til første skoledag.


Har du lært deg noe tyrkisk enda og kan familien din engelsk?

-Ja, jeg har begynt å lære meg litt tyrkisk. Familien min kan engelsk, men er ikke overdrevent gode i det. Egentlig synes jeg det er greit fordi det tvinger meg til å måtte bruke Tyrkisk.

 

Tror du at det blir lett for deg å snakke med verts mor og verts far, i og med at de kanskje ikke er så veldig god i engelsk?

-Som jeg sa på forrige spørsmål så håper jeg at de «tvinger» meg til å bruke det lille jeg allerede kan og er flinke til å lære meg mer. Jeg vi virkelig lære meg Tyrkisk skikkelig i løpet av dette året.

Kan du si setninger på tyrkisk, eller er det bare noen ord du kan?

- Jeg kan introdusere meg og spørre hvordan det går med folk, utenom så kan jeg ganske mange enkelt ord nå. Vi fikk tilsendt brukernavn og passord til en side hvor vi kan lære tyrkisk, å ved hjelp av den siden forstår jeg nå mye mer tyrkisk.


Gruer du deg til du skal begynne å pakke alle tingene dine?

- Jeg har begynt så vidt denne uken, og i starten så jeg ingen ende på det og skjønte virkelig ikke hvordan jeg skulle få med meg alt jeg trenger. Men etterhvert har jeg fått roet meg litt ned og nå tror jeg faktisk at det skal gå ganske fint, selv om det jo selvfølgelig er vanskelig å skulle pakke for ett helt år i en koffert, under 20kg.

Hva tror du det første du tenker er når flyet letter i Bergen etter du har sagt hade til familie og venner?

-Om jeg kjenner meg selv rett så kommer det ikke til å gå opp for meg med en gang. Det å si farvel på Flesland kommer nok til å bli tårevått og trist, men det går nok ikke helt opp for meg før vi har landet i Istanbul og møter de andre utvekslingselevene.

Tror du at du kommer til å få ekstrem hjemlengsel?

-Det er vanskelig å si. Jeg tror og vet at det kommer til å være noen tider som er vanskeligere enn andre, og jeg kommer til å savne de hjemme til tider. Men for å være helt ærlig så tror jeg at jeg kommer til å oppleve så mye nytt og spennende at ekstrem hjemlengsel tviler jeg på at jeg får.

Kommer du til å blogge gjennom hele oppholdet?

-Hovedgrunnen til bloggen er jo å holde de hjemme og andre interesserte oppdatert, fordi jeg vil og kan ikke snakke med hver enkelt her hjemme hver dag for å fortelle hva som har skjedd. Så ja, planen er å blogge gjennom hele året, kanskje ikke hver dag, men jeg vil prøve å oppdatere hvertfall en gang i uken. Min erfaring etter å ha lest andre blogger er at det skjer så mye gøy og spennende at bloggen blir lagt litt til side, og det er forsåvidt helt greit, fordi man skal jo nyte året og alle opplevelsene uten å tenke på alt annet hele tiden.

Er det noen dager der du har angret på at du søkte?

-Jeg har aldri direkte angret på det, men det har vært dager hvor jeg har tenkt på om jeg kommer til å klare å være så lenge borte fra venner og familie i et fremmed land. Andre dager har jeg også lurt på hva i all verden jeg har gjort, og spesielt nå etter de fleste andre allerede har reist til sine vertsland har følelsene vært veldig mye opp og ned, frem og tilbake.

Er det av og til du tenker så mye på at du ikke får sett familie og venner på 10 måneder, at du blir lei deg?

-Det har hendt ett par ganger at jeg har tenkt så mye på det at jeg har blitt lei meg, ja. Men da bare finner jeg på noe annet eller tenker at når du ser ting i ett større perspektiv så er ikke 10 måneder så lenge.

Liker du tyrkisk mat, og tror du at du blir fort vandt til det?

-Jeg har egentlig ikke smakt så mye tyrkisk mat utenom når jeg var i Tyrkia i fjor sommer, men jeg er ganske altetende og elsker å prøve ny mat så jeg tror det skal gå ganske bra.


Er du spent på hvordan huset du skal bo i ser ut?

- Det har seg faktisk sånn at da jeg fikk papirene fra AFS var det ingen bilder av huset, og jeg har heller ikke spurt etter det. Jeg har lyst at det skal være en overraskelse, og uansett hvordan det ser ut så er familien min så hyggelige at det har lite å si for meg.

Hva tror du er der første du tenker på når du ser vertsforeldrene dine?

-Det er vanskelig å si, men tror jeg kommer til å være både veldig glad og nervøs. Kommer sikkert til å tenke noe sånt som «wææææ, hjelp, endelig, der er menneskene jeg skal bo med det neste året», haha, kommer nok til å være mye følelser i sving og jeg kommer sikkert til å være glad for at ventingen endelig er over.

Gruer du deg eller gleder deg til første skoledag?

- Litt både og. Gleder meg til å oppleve tyrkisk skole og rutiner, men gruer meg til å komme dit helt alene uten å kjenne noen. Men jeg får være positiv å satse på at det går fint.

Er det varmt i Tyrkia hele året?

- I forhold til Norge, ja. Men akkurat som i Norge varierer det fra sted til sted, så siden jeg skal bo helt nord vil det bli kaldere om vinteren, men ikke like kaldt som i Norge uansett.

 

Måtte du ha bra karakterer i engelsk ?

-Egentlig så vet jeg ikke hvilke karakterer som hadde mest å si, jeg tenkte liksom ikke så mye over det siden jeg ble godtatt. Men om du vurderer å reise på utveksling er det bare å spørre organisasjonen du tenker å reise med så hjelper de deg med alt du måtte lure på.

Hadde du det ?

-Fra ungdomsskolen hadde jeg 5 i engelsk og på videregående hadde jeg 4 om jeg ikke husker feil.

 

Gruer du deg til å pakke for nesten et år i en koffert ?

-Jeg grudde meg mer før jeg begynte å pakke, men nå ser det ut til å gå ganske bra. Men du skal bare se at siden jeg er så kjepphøy blir det vel ikke så enkelt mot slutten.


Hvor mange kg kan du pakke for?

-Jeg kan ha en kolli på 20 kg+hånbagasje

 

Hvordan blir det å ikke gå i "gamleklassen"?

-Det blir selvfølgelig rart å ikke skulle gå i klasse med de dette året, men jeg kommer jo tilbake så jeg tror det kommer til å gå fint.

Noen du kommer/ikke kommer til å savne spsielt?
-Det er jo selvfølgelig noen jeg kommer til å savne mer enn andre, men jeg vil ikke nevne navn her på bloggen.

Gleder du deg til å komme tilbake til det "gamle"?
-Det har jeg ikke tenkt noe på faktisk, nå konsentrerer jeg meg om det som skal skje det neste året så få hjemreise og det «gamle» komme som det vil.

Hva er forventingene til den nye klassen?
-Har egentlig ingen forventinger, bare håper at de vil ta meg godt i mot og er hyggelige mot meg.

Kommer du til å gå i samme klasse som andre utvekslingsstudenter?
-Vet at det skal være andre utvekslingstudenter i samme by som meg, men jeg vet ikke om noen av dem skal gå på samme skole eller i samme klasse som meg.

Hva føler du akkuratt nå om alt som står forran deg dette året?
-Akkurat nå og de siste dagene har jeg egentlig ikke følt noe som helst. Litt rart å si egentlig, men alt dette er jo nytt så jeg vet liksom ikke hva man skal føle, om dere skjønner?

Hva gruer du deg mest til når du først har kommet til Tyrkia?

 

- Har egentlig prøvd å ikke tenke så mye på hva jeg gruer meg til, men jeg er veldig spent på hvordan det blir å møte vertsfamilien for første gang.

Hva synes du om at du fyller 18 år, når du er så langt unna familie og venner? Og liksom ikke få feire med de :)
- I og med at det er såpass stort å fylle 18 så tror jeg det kommer til å bli litt merkelig å ikke feire den med de som står meg nærmest. Men jeg satser på at det blir en bra feiring uansett også skal jeg feire med venner og familie når jeg kommer hjem.


Hvor mye koster det for ett år i utlandet?
- Det varierer fra sted till sted. Men til Tyrkia har jeg betalt 72.000 kr.


Av norsk mat, hva kommer du til å savne mest?
- Det er litt vanskelig å si nå hva jeg kommer til å savne, fordi det er så mye som jeg spiser ofte men ikke tenker over, så jeg merker det sikkert bedre når jeg kommer ned dit.


Går det mange på den skolen du skal gå på?
- Jeg tror det er 5-600 elever på skolen min.

Håper dere fikk svar på alt dere lurte på og at jeg svarte bra nok!

-Cecilie

Pakking

Siden jeg likevel ikke har så mye fornuftig å gjøre på om dagene når alle andre er på skolen, bestemte jeg meg for at jeg like gjerne kunne starte på pakkingen. Tror egentlig det er smar å starte så "tidlig" fordi da får jeg bedre tid til å tenke over hva jeg pakker med meg.


Har ikke fått pakket så mye enda, men har fått begynt på både den store kofferten (20 kg) og håndbagasjen (5eller10 kg). Må ærlig innrømme at det føles litt merkelig å pakke ned disse tingene når jeg vet at det er nesten ett år til jeg kommer tilbake og skal pakke dem ut igjen hjemme i Norge.

Midt oppe i alt dette må jeg i tillegg pakke ned hele rommet mitt, fordi Mamma og de flytter mest sannsynlig mens jeg er borte.
Så for øyeblikket ser rommet mitt slik ut: 


Og jeg har allerede fylt opp gangen med noen av boksene mine.


Minner om at jeg har spørsmålsrunde, så om du lurer på noe så bare fyr løs. Tenkte å avslutte den på Søndag så da kommer spørsmålene enten søndagskveld eller i løpet av Mandagen.

-Cecilie

Spørsmål

Tenkte litt på å kjøre en spørsmålsrunde siden det er en del som lurer på litt forskjellig, da er det mye enklere å svare på alt samtidig i stedet for å svare på ett og ett spørsmål i mange forskjellige innlegg. Så om du lurer på noe så bare spør i vei.

-Cecilie

Er du ikke redd?

"Er du ikke redd for å bli overfalt?"

"Er du ikke redd for hjemlengsel?"

"Er du ikke redd for å ikke få venner?"

"Er du ikke redd for at alt går i mot deg?"

Dette er spørsmål jeg har fått veldig ofte, og som jeg helt ærlig holder på å bli drit lei av.
For jo, selvfølgelig er det enkelte ting jeg av og til tenker at jeg gruer meg til eller er redd for. Selvfølgelig kommer ikke dette året til å bli en dans på roser, men det kommer likevel til å bli bra. Jeg kan ikke gå rundt å være redd for alt som kan skje i Tyrkia, eller tenke at sånn eller sånn kan skje. Om jeg skulle vært redd for alt så kunne jeg like godt holdt meg hjemme for da forsvinner hele poenget. Jeg reiser jo faktisk for å oppleve og utforske nye ting, da sier det seg jo selv at jeg ikke kan være redd for forandring. Jeg skal reise ut i verden, ned til Tyrkia, og jeg skal gjøre absolutt alt jeg kan for å komme overens med familien min, få nye venner, klare meg på skolen og rett og slett bare ha det beste året i mitt liv!


Fikk foresten vite i dag at i år mest sannsynlig blir første året i Tyrkia uten skoleuniform. Merker at det egentlig er litt blandede tanker om det, fordi jeg hadde tenkt at det ble chill å ikke måtte tenke på hva jeg skulle ha på meg om morningen, samtidig som jeg synes det skal bli deilig å kunne gå med akkurat et jeg vil.

Thea: Så vidt jeg vet gjelder aldersgrensen på hvor gammel du er når du reiser. Så om du fyller 15 i mai er jeg ganske sikker på at det skal gå fint. Jeg selv blir jo 18 mens jeg er der, og øvre aldersgrense for Tyrkia er jo 18 år. Men for sikkerhetsskyld kan du jo sende en mail til AFS å spørre.

-Cecilie
 

Utvekslingsutfordring

Heisann!

Fikk tilsendt en utfordring av en vennine, og vet at jeg har hatt en lignende før men husker ikke om det er den samme. Men uansett så vet jeg at jeg har fått en del nye lesere siden det og at jeg nå vet ganske mye mer så da gjør det ikke så mye egentlig.

Hvor skal du dra på utveksling? - Jeg reiser til Tyrkia, helt nord til ett sted som heter Bartin.


Amasra ligger, så vidt jeg har forstått, bare en drøy halvtime unna der jeg skal bo.

Hvilken organisasjon reiser du med?
- Jeg reiser med AFS. Så at Thea hadde spurt spesifikt om det fordi hun har lyst til å reise til Tyrkia selv. Det syntes jeg er kjempegøy å høre, å det er bare til å spørre om du lurer på noe. Ellers kan du både maile dem eller ringe om du lurer på noe, du blir alltid møtt av hyggelige mennesker som gjør sitt beste for at du skal få svar på det du lurer på.

Hvor kunne du aller helst tenke deg å ende opp?
- Hadde ikke noe spessiel plass jeg absolutt ville, og nå som jeg har fått familie kunne jeg ikke vært mer fornøyd.

Har du fått vertsfamilie og har du gjort stats/regionsvalg?
- Ja, jeg har fått familie. Når man reiser med AFS får man ikke velge region fordi det begrenser muligheten for å finne en best mulig familie. Det viktigste når du skal bo sammen med noen ett helt år er at man passer sammen med og kommer overens med dem, ikke hvor i landet det er.

Skal du på forbredelsesleir?
- Jeg lander i Istanbul seint Fredag 6.September, da blir vi kjørt til ett hotel hvor vi skal ha velkomstcamp, lørdagen går til orientering og Søndagen blir vi hentet av vertsfamilien, eventuelt må vi ta fly dit vi skal.

Hva gleder du deg mest til?
- Gleder meg helt sykt til å få møte den nye familien min. Gleder meg også til å få venner fra hele verden og til å oppleve en helt ny kultur.

Hva gruer du deg mest til/hva tror du du kommer til å savne mest?
- Gruer meg litt til første skoledag fordi da kommer alt til å være nytt og jeg kjenner ingen. Tror jeg kommer til å savne venner og familie, melkesjokolade og melk.

Kunne du tenke deg å prøve en ny sport?
- Til vanlig spiller jeg håndball, det har jeg veldig lyst til å fortsette med. Men i tillegg har jeg veldig lyst til å prøve meg på Volleyball.

Skal du på en arrangert tur med organisasjonen?
- Ikke som jeg vet om enda.

Nevn fire stder du kunne tenke deg å besøke mens du er der.
- Som utvekslingselev er det viktig å huske på at man først og fremst er der for å gå på skole, slik at man ikke blir skuffet over at man ikke får sett hele landet. I Tyrkia er det veldig mange fine steder og dersom jeg får sjansen er det selvfølgelig noen av disse jeg vilo besøke. Så her er min topp 4 liste.


1.Kemer!
Her var jeg i fjor sommer sammen med familien min, og jeg totalt forelsket meg i stedet. Ett sted jeg garantert skal tilbake til engang.


2.Blue Lagoon.


3. Pamukkale.


4.Izmir

Tror du dette blir et bra år? 
- Jeg håper og tror at dette kommer til å blir det beste året i mitt liv så langt.

Ikke vær redde for å spørre dersom dere lurer på noe, folkens!

-Cecilie 

Oslo --> Bergen

Nå er turen altså over. Jeg har hatt noen fantastiske dager på camping med fint vær og godt selskap. Vi har ledd og kost oss hele turen. Sene kvelder med kortspilling utenfor teltet, grilling i pøsregn og tusenfryd er ord som kan oppsummere denne turen.

Å finne på noe med mine bestevenner nå rett før jeg reiser føltes godt. Skal også bruke resten av tiden før avreise til å være sammen med dem som betyr mest for meg.

Nydelig vær!

I dag er det også bare tre uker til avreise! Kan virkelig ikke fatte det, at om tre små uker sitter jeg på flyet til Gardermoen på vei til mitt største eventyr noensinne. Plutselig føles det som om det er tusen ting som skal fikses og ordnes før avreise, men heldigvis er det meste allerede ordnet og jeg kan ta det forholdsvis med ro.

Oslo!

For øyeblikket sitter jeg litt halvdød på toget til Oslo, etter 1-2 timers søvn i natt. Nå skal jeg på min siste, og forhåpentligvis beste jentetur før jeg reiser. Vi skal på tusenfryd, shoppe i Oslo og rett og slett bare kose oss skikkelig i hverandres selskap.
Har på følelsen at dette blir en bra tur.

Mens jeg sover videre på toget får dere kose dere å ha en strålende dag.

-Cecilie

Gaver til vertsfamilien

God morgen!

I går gikk turen til Bergen for å kjøpe de siste tingene jeg trenger før jeg reiser, og samtidig få kjøpt gaver til vertsfamilien. Å finne gaver var så utrolig vanskelig, fordi jeg vil ha noe som de setter pris på og som de kommer til å bruke. Selv om jeg har pratet med dem så vet jeg jo ikke så mye om personligheten og hvordan de er, så det enkleste er å kjøpe noe som representerer Norge og plassen du kommer fra. 

Det tok meg lang tid, og jeg gikk mellom bodene på torget minst hundre ganger før jeg klarte å bestemme meg.


Jeg endte altså opp med en kalender med bilder fra Norge, ett puslespill med bilde fra Norge, en skriveblokk som det står Norge på med bilder av elg, en kjøleskapsmagnet med bilde av bryggen i bergen og en t-skjorte med Norsk flagg. I tillegg skal de få ett Norsk flagg og Norsk melkesjokolade.

Det føles godt å ha alt klart og på plass, nå er det eneste som gjenstår å pakke alt når den tid kommer. Nå kan jeg bare fullt og helt nyte de siste dagene jeg har hjemme og osloturen før avreise.

Ha en fin dag sunshines!

-Cecilie

Link!

Jeg tenkte å linke til andre utvekslingsblogger, så om du vil bli linket så trenger du bare å legge igjen en komentar her.

-Cecilie

Wake-up call!

Hei, søtinger!

Har brukt hele morgenen til å lese gjennom bloggene til alle jeg møtte på preorienteringen som allerede har reist. Det har vært gøy å lese om deres reise over atlanteren, men samtidig er det merkelig at folkene jeg var samlet med i stavanger for bare 3 og en halv måned siden allerede har startet sine eventyr. Husker da vi satt i Stavanger å snakket om hvor mye vi gledet oss, og dette året bare virket som en drøm langt framme i tid. Det har vært en skikkelig oppvekker for meg å lese bloggene deres, fordi jeg nå skjønner at det ikke er så lenge til det er min tur. Følelsene er, om mulig, blitt ett enda større kaos. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg føler lenger, mange av blogginnleggene fikk meg til å ville legge meg ned under dynen å gråte, bare bli borte for verden. Samtidig fikk de meg til å innse hvor inderlig mye jeg vil dette.

Er så merkelig at denne gjengen allerede har reist for å starte sitt eventyr, eller reiser i løpet av de neste tretti dagene. Jeg klarer ikke å forstå at neste gang jeg ser dem igjen er på reoruienteringen, etter alle har hatt sitt år i utlandet. Vi kommer til å være helt i hundre og snakke i munnen på hverandre om alt det fantastiske vi har opplevd. Å,gud som jeg gleder meg til det.

Er foresten bare fire uker igjen til avreise i dag.

-Cecilie

Stikkord:

1 Måned ÷

Ja, altså under en måned igjen!

Reisenervene er definitivt her og følelsene står i kø. Jeg kan gå fra superhappy det ene øyeblikket til nesten depressiv det neste. Følelsene er egentlig ett eneste stort kaos om dagene og jeg har begynt å kjenne på at det virkelig ikke er så lenge igjen til avreise nå. 

Gruer meg mer og mer til å stå på Flesland å ta farvel med både venner og familie. Jeg vet at det kommer til å bli tungt, men at jeg kommer til å få det kjempe bra likevel. Selv om jeg tenker en del på alt jeg kommer til å gå glipp av og alt som kommer til å forandre seg mens jeg er borte, så vet jeg at alle minnene, vennskapene og tingene jeg kommer til å oppleve gjør at det er verdt det. 



Jeg vet at det kommer til å bli vanskelig å reise fra denne herlige vennegjengen min for 10 måneder, men at gleden når jeg ser dem igjen vil være enorm.

Jeg er utrolig glad i familien min og kan snakke med dem om alt, dersom jeg har trøbbel eller trenger råd så vet jeg at jeg kan vende meg til dem å få råd. Det kommer til å være vanskelig å være 10 måneder uten dem, og vite at jeg ikke kan snakke med dem om hvert minste problem jeg har.

Selv om det til tider sikkert blir hardt, så vet jeg at dette er noe jeg ikke kommer til å angre på. Jeg vet at jeg kommer til å få ett fantastisk år med nye opplevelser, venner, minner og til og med en ny familie.

-Cecilie

 

Hanne!

Siden jeg ser at jeg har hatt endel lesere i det siste så går jeg ut i fra at det er kjedelig å komme innpå en blogg hver dag som ikke er oppdatert. Derfor tenkte jeg at det ikke skader å skrive noen hverdagslige innlegg frem mot avreise.

For øyeblikket har jeg besøk av en veninne fra østlandet, og vi har så og si akkurat kommet inn døren etter en fin dag i Bergen, til tross for regnværet. Men Bergen er Bergen, vel? Hun kom til meg på fredag og var det første som møtte meg da jeg kom hjem fra jobb, en herlig følelse etter en lang arbeidsdag. Hun skal være her til Onsdag før hun setter seg på toget å reiser hjem, da får jeg ikke sett henne før etter jeg kommer hjem fra utveksling. Selv om det som oftest går lang tid mellom hver gang vi møtest er det likevel litt trist å tenke på.

Etter Hanne har reist hjem er det bare fem små dager før jeg reiser til Oslo med Natalie og Susanne. Vi skal overnatte i telt, besøke Tusenfryd og Shoppe i Oslo. Det kommer til å bli en bra tur og jeg gleder meg til å få tilbrakt litt kvalitetstid med dem før jeg reiser.


Hanne og meg for altfor mange år siden!

Fikk handlet inn endel ting jeg trenger før jeg reiser, i dag. Så innkjøpslisten min blir heldigvis bare mindre og mindre.

-Cecilie

Bartin

Vertsfamile: check!
 

Endelig kom mailen fra AFS, med info om min nye familie.

Jeg var helt i hundre og overlykkelig da jeg satt meg ned for å lese det sammen med mamma etter jobb på Torsdag.

Familien min bor på ett "lite" sted i nord, som heter Bartin. I forhold til andre steder i Tyrkia blir det sett på som lite fordi de største byene har flere millioner innbyggere, mens dette stedet har bare 40-50.000 innbyggere.

Familien min består av vertsmor, vertsfar og to vertssøstre. Den ene søsteren min er to år yngre enn meg og den andre er 5 år eldre. Den eldste av dem skal gå på univeristet og bor derfor ikke hjemme, men hun kommer til å komme på besøk av og til, og hun har sagt at jeg kan besøke henne så ofte jeg vil. 

Har hatt litt trøbbel med å finne bilder av akkurat stedet der jeg skal bo, men vet at jeg skal bo i nærheten av ett sted langs kysten som heter Amasra.


Se så vakkert da, folkens!!! Minner meg om ett greskt ferieparadis, gleder meg helt vilt til å besøke det.

Grunnen til at jeg ikke legger ut bilder eller navn på vertsfamilien min, er fordi jeg ikke har spurt dem om det er greit.

Vi snakkes plutselig igjen. Bare litt over en måned igjen til jeg reiser nå, og nervene er godt på plass allerede.

-Cecilie

Sommerferien

Når det går så langt at jeg må bla i arkivet for å se når jeg blogget sist og hva jeg blogget om, for å ikke blogge om det samme igjen, da er det for lenge mellom hver gang. Men jeg skal ikke komme med noe unnskyldning for fraværet mitt, for sannheten er den at jeg nyter sommerferien og de siste dagene sammen med venner og familie før avreise. 
Jeg kan jo fortelle litt om hva jeg har drevet med siden sist da, det blir sikkert ikke så veldig interessant, men det er bedre enn ingenting vel?


Rett før skoleslutt fikk Amalie lappen, så da ble det råning!

Den første uken i sommerferien reiste mine fine besteveninner til Praha, men jeg hadde det fint hjemme med gode venner, selv om det var litt kjipt at jeg reiste til Østlandet i to uker, dagen før de kom hjem.


Hadde to fine uker på Østlandet sammen med hele familien, med blandt annet tur til Hunderfossen, familiefest og masse kos med gode venner og familie.


Var også på Hønefoss-Brann med Pappa, hvor Brann tok sitt første bortepoeng for sesongen!


1. Masse fritimer før ferien førte til filmkos med matmomsen min. 2. Hadde en utrolig koselig kveld med Tonje. 3. Fotballcup på skolen rett før ferien. 4.Meg og Inghild på fest siste skoledag. 5. Meg og sønnen til kusinen min, han er verdens herligste. 6. Begynte på sommerjobb på mandag, meg og Ane rocker arbeiderstilen.

Etter arbeidsperioden min er ferdig, om to uker, får jeg besøk av en veninne fra østlandet som skal være her fem dager. Og i midten av August reiser jeg til Oslo med mine to beste veninner for å bare kose oss sammen før jeg reiser, vi skal blandt annet på tusenfryd så det er en tur jeg virkelig ser frem til.

Ellers så er det nå under 50 dager til jeg reiser!! Vertssøsteren min har tatt kontakt på Facebook, men jeg har ikke fått infoen fra AFS enda, så jeg venter med å fortelle om det til jeg vet litt mer. Men etter det jeg har snakket med hun så virker det som en koselig plass og familie.

-Cecilie

Stikkord:

Tyrkisk på G

Hei skjønninger!

Fikk ett spørsmål her om dagen, om jeg kunne skrive litt om hva jeg gjør for å lære meg tyrkisk. Det kan jeg jo selvfølgelig. Blir forresten veldig glad når dere kommenterer ting dere lurer på eller som dere vil jeg skal skrive om. Jeg har jo laget bloggen for å informere og for å hjelpe andre som vurderer å reise på utveksling. Så bare fyr løs om du lurer på noe.

 

 Det aller første jeg gjorde når jeg skulle lære meg tyrkisk var å søke rundt på nettet etter tyrkisk kurs i nærheten, men alle jeg var enten for dyre eller så passet de ikke inn i timeplanen min. Men etter mye søking fram og tilbake og endel frustrasjon fra min side, kom jeg over en genial nettside. Her kan du helt enkelt velge det språket du vil ha og laste ned ett program som hjelper deg og lære det helt grunnleggende når det gjelder det språket.Etter å ha lastet det ned velger du helt enkelt bare den kategorien du vil starte med, så er du i gang. Læringen går over tre steg. Nr 1 er å bare se på "kortene" for å prøve å huske ordene og uttrykkene. Nr 2, da får du opp ordet på tyrkisk, eller eventuelt det språket du skal lære deg, så skal du prøve å huske ordet før du snur kortet å får se fasiten. Nr 3, da får du opp ordet på engelsk også må du huske hva det er på språket du prøver å lære. På Nr 2 og 3 kan du velge slik at du må skrive inn ordet og se om det er rett. Anbefaler alle som skal lære ett nytt språk å prøve dette programmet.

Byki language learning finnes også som app til iPhone, men det koster penger.

I tillegg har jeg fått en genial bok av besteveninnen min. Det er en visuell tyrkisk-norsk ordbok. At den er visuell vil si at det er bilder av de forskjellige tingene også står det hva de betyr, det gjør det mye enklere å huske. Boken er delt inn i forskjellige kategorier og dekker ganske mye.


Jeg har også snakket med en fra Tyrkia som har vært på utveksling i Norge dette året som har sagt seg villig til å lære meg litt dersom jeg vil det. Har også en venn fra Tyrkia som jeg møtte i fjor sommer, så jeg tenker å spørre han også om litt hjelp.

 

Når sant skal sies så har jeg vært utrolig sløv når det gjelder puggingen av tyrkiske gloser, så foreløbig kan jeg ekstremt lite. Kan absolutt ikke nok til å overleve der nede, men har tenkt å skjerpe meg så jeg får lært litt mer før jeg reiser, det kommer til å gjøre ting mye enklere for meg.

Det jeg kan hittil er:

Selam=Hei
Benim adim=Mitt navn er 
Naber?=Hva skjer?
Seni seviyorum=Jeg er glad i/elsker deg
Aslan=Løve

Haha, er ikke akkurat så mye å skryte av, men det er i allefall en begynnelse.

-Cecilie 

Klump i magen

Hei herlige mennesker!

Jeg sitter her å leser så utrolig mange utvekslingsblogger, og i skrivende øyeblikk er de alle sammen enten på vei hjem eller tar avskjed med sine nære i sitt nye "hjemland". Jeg sitter med klump i magen når jeg tenker på at om ett år er det min tur til å ta farvel med de og det som har stått meg nært i ett helt år. Det blir nok ikke som å reise hjem fra en kjempe bra ferie, det blir å si farvel til ett helt liv, som du har fått leve bare i løpet av ett år. Det blir som å bli revet vekk fra alt som er kjent for deg og bli kastet tilbake til virkeligheten.

Avreise og hjemreise er de to dagene ved utveksling jeg gruer meg mest til, og kanskje mest det med hjemreisen. Når jeg reiser fra Norge så vet jeg at jeg kommer tilbake etter 10 måneder, og ting vil være som før. Selfølgelig, når jeg reiser fra Tyrkia så kan jeg reise tilbake på besøk, men det blir aldri det samme. En ferietur på besøk vil aldri bli det samme som å bo der, gå på skole og alle de andre tingene som kommer til å bli en del av hverdagen.

Når jeg sitter meg ned og tenker over alle disse tingene så går det opp for meg hvor utrolig mye jeg gruer meg til å forlate alle her hjemme og begi meg ut på noe totalt ukjent. Men samtidig så kommer dette til å bli ett av de største eventyrene i mitt liv.

(selvfølgelig vet ikke jeg akkurat hvordan ting er eller kommer til å bli, det jeg skriver er bare det jeg tror)

"Life begins at the end of your comfort zone"

-Cecilie

Hjelp oss å bli hørt!

Hei folkens, nå trenger eg virkelig deres hjelp.

Som utveksligselev får man fritak fra fremmedspråk. Men i går kom Utdanningsdirektoratet med en ny "lov" som sier at vi må ha det, eller ta det som privatist når vi kommer hjem. Dette synes eg er helt tåpelig å komme med bare få måneder før vi skal reise. Derfor har vi nå en pågående underskriftskampanje for å få gjort noe med det. Jeg hadde satt utrolig stor pris på om dere hadde gått innpå å skrevet under, for å hjelpe oss å bli hørt.
På forhånd, takk.
https://minsak.no/sak/308
Del det gjerne andre steder også, alle underskrifter hjelper oss.

-Cecilie

Neste gang...

...jeg sitter ved skolebenken er i Tyrkia!

Ja, det er en litt skremmende tanke, men samtidig noe jeg gleder meg kjempe masse til.

Dette skoleåret, som for meg har vært første året på vgs har lært meg mye. Jeg fant ganske fort ut at det stilles strengere krav og det er veldig mye opp til deg selv hvordan du gjør det i ett fag. Det er ikke lengre noen som står over deg å maser på at du må gjøre ferdig lekser og innleveringer. Du må selv beregne hvor mye tid du trenger til de forskjellige tingene og hvor mye arbeid og krefter du vil legge i det. Du får de karakterene du fortjener utifra hvor mye og hardt du selv velger å jobbe. Det var en stor overgang fra ungdomsskolen og de første prøvene viste meg virkelig at nå måtte jeg jobbe for å nå de målene jeg har satt meg. Men året har også vært fylt med mye glede og moro. Jeg har gått i klasse med en fantastisk gjeng, som jeg kjenner at jeg kommer til å savne neste år. Jeg har fått masse nye venner og vi har funnet på mye gøy. Jeg kunne virkelig ikke bedt om ett bedre første år på vgs.


En del av klassen på grilling i slutten av mai/begynnelsen av juni. Herlig gjeng.

Nå er som sagt siste skoledag gjennomført og det er litt blandede følelser om det å ikke skulle gå sammen med klassen min neste år, men i Tyrkia i stedet. Men alt i alt så gleder jeg meg ekstremt mye. Har enda ikke fått vertsfamilie så jeg får vel smøre meg med litt mer tålmodighet og håpe på at det blir min tur snart.

I kveld skal det feires at sommerferien endelig er her, og kvelden tilbringes i godt selskap med grilling og bra stemning.

-Cecilie
 

Avreiseinfo

Heihei.
Som sagt har jeg jo enda ikke fått vertsfamilie, så jeg venter fremdeles i spenning. Men uansett så reiser alle først til Istanbul på en slags forberedelsescamp, før vi derfra reiser videre til familiene våre. I forrige uke fikk jeg reise info, så nå vet jeg når jeg kommer til å lande i Istanbul.

Klokken 23:00 (22:00 norsk tid) er altså da jeg setter min fot i Tyrkia og skal være der i ti måneder.

Da jeg åpnet brevet, fikk se flytiden og såg bagasjelappene gikk det litt mer opp for meg hva jeg faktisk har begitt meg ut på. Jeg både gruer og gleder meg mer for hver dag som går. Dette året kommer til å bli noe av det beste jeg noensinne vil oppleve.

-Cecilie

Demonstrasjoner

God morgen.

Som de fleste av dere sikkert har fått med dere så foregår det ganske mye i Tyrkia om dagen. 

I utgangspunktet var det fredlige demonstrasjoner mot at det skulle bygges kjøpesenter på taksim-square i Istanbul. Over tid har det utviklet seg til uro og misnøye over statsministeren Erdogan. Demonstrantene er frustrerte over ans autoritære måte å styre landet på og politiets reaksjoner mot demonstrasjonen. Etterhvert har demonstrasjonene også spredt seg til flere byer, som foreksempel hovedstaden, Ankara.

Som vi kan lese i media

har politiet brukt både tåregass og vannkanoner mot folkemassene for å stoppe dem, og folk har til og med blitt drept. Folk blir arrestert for å spre "usanne" rykter i media om hva som foregår i Tyrkia.

Demonstrasjonene er nå inne i sin sjette dag, og jeg håper virkelig det er over snart!

Taksim-Square.

Selvfølgelig gjør alt dette meg litt nervøs for å skulle reise ned der, men vi har fått mail fra AFS om at situasjonen er nøye overvåket av AFS-Tyrkia. Ingen av oss vil bli sendt ned dit dersom det blir vurdert som utryggt for oss å oppholde oss der, men foreløbig ser det ut som om det kommer til å gå helt fint.

-Cecilie

100 dager

Hei allesammen.

Dette er ett innlegg som egentlig burde blitt postet i går, for nå er det altså bare 99 dager igjen. Panen var å skrive litt i går, men etter skolen var jeg bare hjemme en liten time før det bar avgårde igjen. Men ja, som sagt under 100 dager igjen nå, og følelsene slåss om plassen for øyeblikket. I det ene øyeblikket kan jeg glede meg kjempe masse og i det neste kan jeg grue meg helt enormt.


Å herlighet, se så vakkert! Blue lagoon er ett sted jeg virkelig håper jeg får sjansen til å besøke.

Vi snakkes plutselig.

-Cecilie

Opp og ned

Heisann!

Føler at her på bloggen så fremstiller jeg meg selv som bare positiv til dette med utveksling, og mesteparten av tiden er jeg det.

De første månedene etter jeg ble godkjent og fikk vite at jeg skal reise så var jeg ikke noe annet en kjempeglad og gledet meg helt ekstremt mye. Men nå den siste tiden, spesielt etter vi var i Stavanger, har det gått mer opp for meg hvor liten tid det faktisk er til jeg reiser, og det er så mye gøy jeg vil gjøre sammen med vennene mine før jeg reiser. 




Samtidig som jeg gleder meg helt ekstremt til å oppleve så mye nytt og gøy, så har jeg en klump i magen fordi jeg er redd for at jeg ikke skal få noen venner, at jeg ikke skal passe inn, at jeg ikke klarer språket eller at noe annet skal gå galt.

Det går veldig opp og ned, men jeg vet at uansett hvor mye jeg muligens gruer meg rett før avreise så må jeg reise. For dersom jeg velger å bli hjemme i stedet så kommer jeg til å angre og bare tenke på alt jeg går glipp av.

-Cecilie

 

17 Mai

Heisann!
Min 17 Mai feiring og hele pinsehelgen har vært kjempe bra. Måtte jo nyte den til det fulle siden det er to år til neste gang jeg får feiret skikkelig norsk 17 Mai.

Startet helgen i Bergen by på 16 Mai, var på kino og ute å spiste sammen med gode venner. Filmen var ikke noe bra, men jeg storkoste meg likevel.

På selve dagen var jeg først en liten stund på feiringen her jeg bor, før jeg reiste hjem å spiste rømmegrøt. Seinere på kvelden var jeg på revy før jeg slappet av med gode venner.

Store deler av helgen ble tilbrakt ute i det nydelige været. Før det bar ut på festligheter på kvelden.

Håper dere alle har hatt en like bra og fin helg som meg.

-Cecilie

Les mer i arkivet » Januar 2014 » Desember 2013 » November 2013
hits